Beskrivelse
Kent Andersen har i løpet av kort tid opparbeidet seg en stor leserskare på Document. Alle kjenner igjen Kents stil. Han er direkte, velformulert og humoristisk. Det går «hjem» hos leserne. Det sier noe om tilstanden til det politiske liv at en slik person oppfattes som farlig. Når det blir farlig å gi en diagnose som leserne kjenner seg igjen i, er det ikke «legen» det er noe galt med.
Når Kent treffer er det fordi han forstår hva politikk er og kan kommunisere. To sjeldne egenskaper. Første gang jeg hørte Kent live, tenkte jeg at han er der Ap skulle vært hvis de hadde forblitt lojale mot det beste i seg og sine velgere. De gjorde ikke det. Derfor er Document og Kent i fremgang og Ap sliter. Det er ikke lett å utgi seg for å være noe man ikke lenger er. Derfor elsker ikke venstresiden Kent. Men de burde gjort det. De kunne lært av ham hvordan de skulle beholdt velgerne.
Det handler om ærlighet og å forstå hvordan politikk fungerer. Kent kunne holdt grunnsirkel – gammelt ML-begrep – om hvordan politikk fungerer. Det er ikke løfter og drømmer. Det er klare mål ut fra prioriteringer, og etterprøvbare konsekvenser. Hvis resultatene blir helt annerledes enn tilsiktet, må kursen legges om.
Kent er nådeløs på at dagens eksperiment er et hasardspill som har vist seg å slå feil. Dette er en helt rasjonell analyse. Alle kan delta i den. Derfor er Kent «farlig». Han gjør politikk forståelig. Selvsagt bør politikk være forståelig for alle. Det handler om lufta vi puster i, hva som skjer rundt oss. Hver dag. Når debattene er blitt dørgende kjedelige taleøvelser, er det fordi mediene har inngått avtale med politikerne om at politikk skal være teater: Det handler om dramaturgi og regissering, ikke de virkelige problemene og deres årsaker.
Denne «håndteringen» kalles profesjonalisering. De som ikke deler denne måten å drive politikk på, blir betraktet som en trussel. Politikerne og media har lagt beslag på demokratiet. De har funnet på et ord for å brennmerke dem som «forsøker seg» på å si noe annet:
Kent er så god på å kommunisere at han slår knockout på denne stemplingen. Den virker ikke. Det er et bevis på Kents kommunikasjonsevne, men mest av alt er det et tegn på at publikum er ved å gjennomskue skuespillet. De vil ha ekte vare.
